Skredforebyggende Skillz elns. #3 (Volume 3)

​De siste dagene har det vært en del diskusjon i magasinet Fri Flyt, på fjellgutanes egene Facebookside og i en del andre forum knyttet til skimiljøet. En av de tingene som slår oss ofte er at det ofte blir diskusjon knyttet til hvem som skal ha skylden for det ene og det andre, noe vi er sterke motstander av. En annen ting som slår oss er, på samme måte som trolling på internett, at det fort hagler en del triste kommentarer i kommentarfeltene – så dette er en oppfordring til å både tenke seg om før man kommenterer men også en forklaring på hvorfor vi mener skredkurs er viktig.

Et veldig vanlig eksempel på kognitiv dissonas, eller feilvurdering på godt norsk, er å overdrive omfanget av hva vi vet og kunnskapen vår. Dette er noe jeg har diskutert mye i det siste og henger sammen med psykologiske termer som Persepsjon og Heuristikk. Økt kunnskap gir økt selvtillit, og graden av økt selvtillit varierer fra person til person (Les: se tidligere blogginnlegg om konstruksjon av virkelighet. Persepsjon - Geertz og Weick). Et av problemene da er at selvtilliten i veldig mange tilfeller kan øke litt for fort i forhold til reell kunnskap. Jeg skal prøve å forklare litt mer om dette nå.
Ofte er det en veldig sterk korrelasjon i ubalansen mellom styrke og vekten på bevis mot kunnskapsnivå og observasjoner vi gjør. Så å vite hva vi ikke vet og for deretter å veie beviser og observasjoner opp mot dette er viktig. "It is better to be approximately right than to be precisely wrong" (Vick, 2002, Degrees of Belief - Subjective Probability and Engineering Judgement)

Heuristikk er enkelt fortalt kognitive snarveier. Som kan slå ut både positivt og negativt. Vi hadde aldri kunnet kjøre bil uten at hjernen vår tok snarveier for eksempel. Men på en annen side henger kognitive snarveier sammen med erfaringer vi har gjort i liknende situasjoner og tanker tidligere. Disse erfaringsbaserte faktorene kalles for skjemaer, og det finnes mange av dem. Les deg litt opp på skjemateori om du er interessert.
Jeg skal ikke gå så mye dypere inn på dette, men jeg medisinen for å unngå dette er bevissthet, refleksjon og holdninger. Og det er vel kanskje her nett-trollene skranter litt på alle punkter? Hvem vet.
I utgangspunktet er det to framtredende typer holdninger i pyskologien; 1 – holdninger basert på fakta og 2 – holdninger basert på følelser. Det er også i stor grad bevist at følelser er den sterkeste påvirkningskraften, uavhengig av hvilken beslutningsprosess man går igjennom. Positive og negative følelser selekterer i stor grad fakta. Fishbein og Ajzen utviklet TRA-modellen basert på dette (Theory of reasoned action). Modellen illustrerer hvordan  følelser eller fakta selekterer informasjonen vår og former en holdning, som igjen former våre meninger og ender i beslutning eller atferd.

Følelser selekterer altså fakta på en slik måte at det understøtter det vi føler at vi ønsker. Om vi føler veldig sterkt for å nå en viss topp som destinasjon for toppturen, eller om vi føler at noen andre i turfølget har større forutsetninger for å vurdere skredfare, så vil våre holdninger og beslutninger farges av dette i betydelig grad.
En annen side av saken er også hvor mye informasjon vi faktisk baserer beslutninger og argumentene våre på. Som tidligere nevnt, styrken og vekten på bevisene og observasjonene våre.
Noe som er viktig for å forstå holdninger er begrepet kompleksitet. Holdninger består av tre hovedkomponenter; følelseskomponenten, den kognitive komponenten og handlingskomponenten. Disse komponentene gir valens til selve holdningen og vil hver for seg variere til både det positive og negative. Det er en viss konsistens i dette men det er ikke nødvendigvis samsvar mellom disse komponentene, ingenting tyder på at det er entydig, og det er det som gjør holdninger komplekse. En svært negativ eller positiv holdning til (kognitivt sett) noe vil som oftest føre til at vi føler og handler deretter, det er tydelig. Alt annet blir veldig komplekst.
Nå blir der heavy igjen…
Holdninger til noe er resultatet av en sammensatt vurdering av de forskjellige forholdene til stede. To forskjellige mennesker kan ha to ulike holdninger til skredterreng basert på mengden av kognitive elementer (fakta). En person kan kanskje oppfatte terrenget som trygt basert på at vedkommende føler seg pigg, at snøen føles fin og at det blåser lite. Kameraten i turfølget kan på en annen side vurdere terrenget som skummelt fordi vedkommende har lest skredvarselet de siste ukene, gjort noen kompresjonstester dagen før og vet at det både har blåst tidligere i uken og finnes et vedvarende svakt lag i snødekket.
På samme måte kan to personer har ulike oppfatninger også basert bare på dagsform og hva formålet med turen er.
Hvilke konsekvenser oppstår når personer og grupper har holdninger som er basert på et lite antall og lite varierte kognitive elementer? Personer med slike (og særlig negative) holdninger, er mest sannsynligvis ikke selv klar over at grunnlaget de baserer holdningene sine på kan være svært tynt. Derfor blir ofte følelsesmessige komponenter veldig framtredende, noe som vanskeliggjør kommunikasjon og gode beslutningsprosesser. Holdninger med liten grad av kompleksitet kan du gjerne sammenlikne med stereotypier. Leserinnlegg og krasse kommentarer i kommentarfelt er ofte eksempler på slike holdninger (LaPiere, 1934 + Fishbein & Ajzen,1975).

Det er her jeg synes det blir veldig interessant. Hvordan lærer vi da i skredterreng og hvordan skal vi forholde oss til skredterreng. Holdningene vi har til å lære oss mer om skredfare og skredterreng er som beskrevet ovenfor utelukkende en av de viktigste grunnlagene for å ferdes trygt i fjellet. Dette er enkelt oversatt til at om man ikke er interessert i å lære mer, så vil man ikke lære mer heller. Og det samme kan sies om holdninger som ” jeg har vært på skredkurs, så jeg trenger ikke å dra på enda et” eller ”det du sier er feil, fordi vi har gjort slik som dette i mange år…”. Holdningen og tilnærmingen til kunnskap er medisinen - bevissthet, refleksjon og holdninger.

Enkelt- og dobbeltkretslæring er muligens læringsteori de fleste kjenner til. Og essensen er enkel.
Enkel-kretslæring er all læring hvor man reaktivt korrigere feil i fastsatte rutiner og mønster. Dette er hensiktsmessig å ha rutiner, og kan være effektiv måte å handle på. Men for at man skal kunne utvikle seg og håndtere nye situasjoner trenger mang en annen form for læring eller et nytt handlingsmønster. Dobbelkretslæring går ut på å ta et steg tilbake fra prosessen og se det utenfra mer proaktivt. Hvor oppsto et avvik, hvorfor skjedde det, og hvordan kan vi unngå dette igjen? Dette er en viktig del av læringen for å takle og håndtere nye utfordringer. God læring bør bestå av begge deler (Argyris & Schøn, 1990).
Argyris beskriver dette som en del av DIPE-syklusen.
 
1 Oppdage problemer (Discovery)
2 Finne løsninger (invention)
3 Produsere løsningene (produce)
4 Evaluere effekten (evaluation)
 
Skredkunnskap er på lik linje som pedagogikk og ledelse fagfelt som er vanskelig å lese seg til. Kunnskapen du tilegner deg med å lese teori gir deg en del grunnleggende verktøy som du kan bruke til å kartlegge situasjoner og terrenget, men teorien i seg selv gir deg ikke kunnskapen du trenger for å lede mennesker på tur, lede mennesker eller lære vekk noe. Det er en veldig sammensatt kombinasjon av teoretisk kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og annen tilegnet kunnskap i kombinasjon med personlighet og holdninger som gjør det.
Det som er interessant i læringsperspektiv her, for øke forståelsen for kunnskap om skredfare er nettopp hvordan man skal tilegne seg kunnskapen.
Skredterreng gir ikke reell tilbakemelding på gode beslutninger og vurderinger. Den eneste reelle (håndfast) feedbacken vi får fra skredterreng er utelukkende negative tilbakemeldinger (snøskred!) og kan være katastrofale. Vi kan komme unna med mye i lang tid, noe som kan bygge opp vår selvtillit - men vet vi da om alt vi har gjort er riktig?
Det er derfor for meg uforståelig at ikke flere oppsøker mer kunnskap og hopper på alle skredkursene de har tid til å delta på. Et annet aspekt som i denne sammenhengen blir interessant er  muligens det overdrevne omfanget av tro på egen kunnskap om snøskred? Deltar man ikke på skredkurs fordi man er fornøyd med det kunnskapsnivået man har, eller er det ignoranse?  Det tør ikke jeg å mene for mye om, men jeg mener uansett at man bør oppsøke mer kunnskap – uansett! Kursmodellen i Norge er kanskje ikke optimalt  bygget opp.
Ingen er ferdig utlært eller klar for å hanskes med skredterreng etter et to-dagerskurs eller et grunnkurs. Kanskje må vi skille mer mellom tradisjonelle skredkurs, workshops og videregående kurs. Men per i dag er det vanskelig å rekruttere inn den normale mann i gata på ”videregående kurs” – hvorfor? Jeg har ikke anelse. Man ser kanskje ikke verdien av det, men som jeg nå har skrevet ovenfor så er verdien der. Skredkurs er bygget på all den erfaringen som er gjort ut fra negative tilbakemeldinger i terrenget, slik erfaring har man ikke råd til å gjøre alene på tur – det kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv. Det er rett og slett tilsvarende læring i kontrollerte omgivelser, så budskapet er enkelt:

1: Vi må ta et kollektiv ansvar for å spre budskapet. Hver og en av oss.

2: Holdningen og tilnærmingen til kunnskap er medisinen - bevissthet, refleksjon og holdninger.

3: Vær ydmyk, svelg egoet og meld deg på skredkurs – helst så mange som du kan. Og fortsett å søk kunnskap og informasjon i ettertid!
Det er en billig livsforsikring og god livslærdom. Mye av kunnskapen er til og med overførbar til business! JACKPOT!



Kilder:

Vick, 2002, Degrees of Belief - Subjective Probability and Engineering Judgement

Fishbein & Ajzen,1975, theory of reasoned action

Lapiere,1934, study on attitude behavior differences "Attitudes Versus Actions",Social Forces.

Ajzen, 1992, A Comparison of the Theory of Planned Behavior and the Theory of Reasoned Action, Personality and Social Psychology Bulletin
 
Fjellgutane Førarlag
(www.fjellgutane.no)

Canadian Avalanche Association
(www.avalancheassociation.ca)

Peter Schön Avalanche Consulting & Training
(www.ps-avalanche-consulting.com)

---