Skredforebyggende Skillz elns. #2 (Volume 2)

Planen med spalte nummer to var egentlig å skrive om terreng, men dette er noe som messes på alle kanter, så derfor valgte Crister å komme tilbake til det senere.  Akkurat nå var Crister  i det litt mer filosofiske og dype hjørnet. Etter flere innspill og noen diskusjoner med bekjente skikjørere, guider, tidligere kursdeltakere og venner i skredmiljøet følte han seg motivert til å skrive litt om "den menneskelige faktoren".

Advarsel - dette blir heavy!

Kilde: Canada Avalanche, (Fredston & Fesler, 1999)

"Den menneskelige faktoren" - hva er egentlig denne faktoren? Det høres banalt og merkelig ut når man bare leser det rett fram på den måten. Men om jeg går tilbake til det jeg skrev om forrige gang, så er det muligens på den menneskelige faktoren vi har aller størst forbedringspotensiale.
Statistikken viser at 95% av skredulykkene i Norge som fører til dødsfall har oppstått på tur. Mennesker på ski, som klatrer eller kjører snøscooter står for flesteparten av disse, altså kan man konkludere med at det er mennesker som gjort feil eller vært uheldig (www.ngi.no/no/snoskred/Ulykker/).
Uansett hvordan du ser på ferdsel i fjellet og skikjøring utenfor preparerte skiløyper, så er det en risikosport. Det er en grunn til at noen forsikringsselskap ikke forsikrer slik aktivitet og andre spesialiserer seg på slike forsikringer. Et håndleddsbrudd, brukket kragebein og andre skader kan lett forekomme på flat mark i byen, og er ikke så alvorlig. Men oppstår det 20km inn i fjellheimen, i full whiteout og med skredfare, ja da er det langt mer alvorlig. Tenk på det...

Tenkt tilbake på spalte nummer en. Der snakket jeg om Munters 3x3 metode. En velkjent teori med mange likheter er Fredston og Feslers "skredtrekant". Alle som har lest litt skredlitteratur eller har vært på kurs har sett denne, også anbefaler jeg deg å lese boka deres "Snowsense: A guide to evaluating snow avlanche hazard", en klassiker og et av grunnlagene til Canada Avalanche.
Trekanten tar for seg 3 faktorer og mennesket. Lær deg og husk skredtrekanten. På de tre sidene finner vi vær, snø og terreng mens i midten finner vi den menneskelige faktor. Her er eksempler på noen spørsmål man kan stille seg på tur ved bruk av den:
Terrenget
Er det bratt nok til å gå snøskred? (25-30 grader +)
Hva er eventuelle konsekvenser av at skredet går? Hvordan kan man unngå terrengfeller og bruke terrenget positivt etc.
Snøen
Hva vet vi om snøen? Hva kan vi se i og på snødekket? Hvordan kan vi skaffe mer informasjon? Hva sier skredvarselet? Hva ligger i snøen? Finnes det lagdeling? Har vi vedvarende svake lag? Hvor mye belastning tåler snøen?
Været
Hvordan har været vært i det siste? Har det kommet mye snø? Med hvilken vindretning kom snøen? Har det vært mye vind etter snøen komt? Hvordan var temperaturen under snøfallet? Har det vært kaldt i en lengre periode? Hvor lenge er det siden sist snøfall?

All den informasjon er vel og bra, men man kan egentlig ikke gjøre så mye med disse faktorene. De kommer ikke til å forandre seg spesielt mye så lenge man er ute på tur. Spesielt ikke terrenget, det er og blir slik. Så da ender vi igjen opp med å måtte bruke våre mentale verktøykasse. Så her kommer bomba!; 
Det er i hodet vårt det skjer. Det er det vi må ta avgjørelsene. Men hvilke verktøy bruker vi, og på hvilket grunnlag gjør vi vurderingene?
Det er vi mennesker som setter oss selv i fare og det er vi som velger å  ta sjanser.

Mennesket
Her kommer vi inn på det som jeg syns er ufattelig interessant, mennesket. Mennesket på godt og vondt!
(Les: Dette må du som leser dette gjerne diskutere masse med meg, og jeg oppfordrer deg til å sende mail til meg og diskutere det. Det syns jeg er superinteressant!) 
Om du er spesielt interessert kan du lese Karl Weicks teorier som tar for seg at virkeligheten blir til ved at vi gir den mening og Clifford Geertz teorier om sosial konstruksjon. Men det er to ting som er interessant med deres forsking , som forøvrig er veldig anerkjent, og det er først og fremst at alle mennesker er enkeltindivider og har en egen oppfatning av virkeligheten i mer eller mindre grad (sosial konstruksjon). Dette betyr også at vi har en ulik oppfatning av risiko, og derfor også ulik aksept for risiko. 
Det andre er som Karl Weicks sier, at virkeligheten blir til ved at vi gir den mening. Som f.eks når damene i turfølget gir han dominerende karen ansvar for å lede turen, fordi vi faktisk gir han ansvaret. Vi gir han ansvaret uavhengig av om det er riktig eller galt, men han er dominerende og tar seg til rette, så vi lar han få ha ansvaret istedenfor å ta det ifra han. Vurder de som gir deg råd - vet de hva de snakker om? (Ref. det jeg skrev i forrige spalte om "erfaring").
En annen ting er om vedkommende har de rette holdningene, eller rettere sagt om du har det? Har du mot nok til å motsi noen som tar mye plass? OM ikke, dessverre for deg, vil nok det å kjøre på usikre plasser stort sett gå bra - og du blir stående som feig om du ikke sier ifra. Av det lærer man ingenting.
Den menneskelege faktoren i skredsammenheng er blitt studert med mange ulike perspektiv. Med fokusområder som heuristiske feller (McCammon, 2004), gruppedynamikk og beslutningstaking (Bright, 2010) og beslutningstaking i skredterreng av både amatører (Haegeli et al., 2010) og eksperter (Adams, 2006), alle med rot i vurdering- og beslutningsprosessen.  

85% av dødsfall i snøskred skjer med personer som har vært på tur sammen med andre (Brattlien, 2013), dette er viktig informasjon og grunnlag for å se på gruppedynamikk og kommunikasjon.
Fredston, Fesler og Tremper (1994, s. 4) har fire typiske scenarioer på kommunikasjonssvikt i fjellet:
(1) En eller flere personer tør ikke si ifra, i frykt for å framstå som feig, (2) ufullstendig kommunikasjon fører til feilaktige antakelser eller begrenset deling av viktig informasjon, (3) misforståelser angåande gruppas plan eller gruppas meininger om den potensielle faren, eller (4) ingen kommunikasjon i det hele tatt. Uansett hvor dårlig kommunikasjonen er, er det et fellestrekk i nesten alle skredulykker (Tremper, 2008; Atkins, 2000). 

Altså; kommunikasjon, ansvarsfordeling (naturlig/tildelt) og risikoakspet er viktige menneskelige momenter. Så kom det er fint innspill fra en kar på Facebook til oss, om "ego". Egoet vårt henger mye sammen med dette, om å ikke tape ansikt i gruppesettinger og at man kanskje skal tøffe seg litt for ei av damene i turfølget. Jeg har selv kjent på det, på tur med kompiser, og har kanskje kastet meg ut i ting jeg ikke burde tatt del i - flere ganger. 
Risikoaksept eller "target risk" er mye brukte begrep i forsvaret og i forskning gjort på snøskred. Canada Avalanche er svært dyktig på dette med "target risk" - Hvor mye risiko er vi villig til å ta, og hvorfor?
Selv tar jeg mye høyere risikoer alene, eller på tur med noen enkeltindivider jeg kjenner, derfor prøver jeg å unngå dette og er bevisst akkurat dette. Tidligere tok jeg også langt større risiko enn jeg gjør i dag, rett og slett fordi jeg vet bedre i dag og føler jeg har mer å tape.
Om du noen gang har fått skikkelig krass personlig kritikk vet du sikkert at jo mer personlig denne kritikken er, jo mer tar man seg nær av den (egoet knuses!). Så om noen stiller kritiske spørsmål til din beslutningsprosess på tur, så vil du ta deg nær av det, distansere deg og kanskje drar du aldri på tur med dem igjen (selv om det er til det beste for deg).
Worst case scenario, så ender man opp i en muligens skummel runddans uten å ta lærdom. Eventuelt kan du svelge en kamel, ta til deg kritikken, være ydmyk og tenke igjennom det i ettertid. Det er er opp til deg, og er individuelt - veldig subjektivt.

Så kommer det store spørsmålet! Tenk deg nå at du kan alt dette, og har lest deg opp, vært på kurs, er utdannet og har massevis av "erfaring". Still deg dette spørsmålet, gjort kjent av Ian Stewart Patterson:

”Du har nettopp spurt deg selv om du virkelig skal kjøre denne linja, og kommet fram til svaret ja, etter å ha tolket alt av signaler og informasjon. Da tar du fram sender/ mottakeren, slår den av, og stiller akkurat det samme spørsmålet en gang til. Sikker på at du ville svart ja da også?”

​Her kommer gulroten i hele denne gjennomgangen, og jeg understreker at dette er mitt synspunkt:
Det er nærmest umulig å handle rent objektivt og rasjonelt i absolutt alle tilfeller.

Vi kan gjerne diskutere dette mye, men jeg er overbevist om at det er nesten umulig.
Tenk deg at du er på tur med samboeren din, datteren din, kjæresten eller en du er glad i. Vedkommende blir tatt i skred, MEN det er helt klart fare for sekundær-skred. Hvordan handler du? Perfekt rasjonalitet vil tilsi at du ikke setter deg selv i fare og prøver å redde den du er glad i, men instinket ditt og personligheten din vil kanskje tvinge deg til å handle? Vet du om du vil reagere i form av "fight, flight eller freeze"?

La oss  ta et annet scenario. La oss si at du har kjørt 8 timer til en fjell, og er innstilt på å nå toppen. Det  blåser opp og du ignorerer faretegn på veien mot toppen. Hvordan skal du håndtere "toppfeberen"? Satt på spissen, så har Mt. Everest og Mt. Blanc tatt mange liv på grunn av dette.

Så hvordan unngå dette? Hvordan håndterer man det?
Utvid verktøykassa enda mer. Planlegg, innhent informasjon, diskuter, kommuniser, merk deg faretegn/observer og lytt, bruk skredkortet og lær der regelbasert beslutningstakning.

Still deg selv/gruppa følgende spørsmål, bruk "skredtrekanten":
Hvor mange er vi på tur? Hva er målet med turen (brattkjøring, lære om skred, teknikktrening i løssnø osv.)? Hvordan skiferdigheter har vi? Hvor mye erfaring har vi med skredvurdering? Hvordan kan vi bevege oss for å påvirke snødekket minst mulig? Deltar alle i gruppen i diskusjonen eller følger vi saueflokkprinsippet?

Jeg anbefaler å sjekke ut Avaluator 2.0, et regelbasert hjelpemiddel som scorer informasjonen du får. Prøv først å diskuter i gruppa, så drar du fram kortet og gir poengscore - jeg lover at resultatene vil være forskjellig.

(Teksten fortsetter under bildene.)

---

Dette var noen tanker, meninger og den del teori om den menneskelige faktoren. Jeg håper det ikke ble for tungt og teoretisk, men jeg kan betrygge dere med at det finnes mye mer teori der det kommer fra. Ikke heng dere så mye opp i teorien, men prøv å forstå hvorfor du handler som du gjør og være bevisst på det. Utfordre deg selv til å tenke annerledes, bruk den teorien du kan og bruk gjerne hjelpemidler som skredkortet fra varsom og Avaluator.
Til slutt, det er lov å snu før toppen, og det finnes garantert mye bra skikjøring andre steder enn i de værste hengene med oppsamlet fokksnø. Husk at den viktigste turen ikke er den du har i dag. Det er den du skal ha i morgen, og i overmorgen. Fordi du skal også hjem fra turen.

Crister v/ Fjellgutane Førarlag


Kilder:

Litteratur:

Finne, A., Eit empirisk studie av skikjøyrarar i skredterreng (2014), Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet 

Fredston. J & Fesler. D, Snowsense: A guide to Evaluating Snow Avlanche Hazard(1999), Alaska Mountain Safety Center, Inc.; Fifth Edition edition.

Tremper, B., Staying Alive in Avalanche Terrain (2008), Mountaineers Books; 2 edition.

Nes Lundberg, C., Skikompis (2013), Selja Forlag    

Landrø, M., Skredfare (2002), Fri Flyt

Brattlien, K., Den lille snøskredboka (2012), Fri Flyt

Nettressurser:

www.ngi.no
www.varsom.no
www.skikompis.no
www.avalanche.ca
www.avalancheassociation.ca

Annet:
Compagnie du Mont Blanc
Fjellgutane Førarlag

​