Skredforebyggende Skillz elns. #1 (Volume 1)

Siden vi har fått en del henvendelser har vår eminente guide og grunnlegger, Crister, under sterkt press laget en jevnlig spalte med navn "Skredforebyggende Skillz elns". Oversatt til norsk for normale mennesker, uten for alvorlige sosiale-medier-skader, vil dette bety  noe i retning av forebyggende tips, triks og ferdigheter som kan være fornuftig å kunne når man ferdes i fjellet.

Det viktigste arbeidet vi som guider og kursholdere kan gjøre, og bør ta svær alvorlig, er forebyggende arbeid. Det viktigste jeg og du kan gjøre for å kunne ferdes sikrest mulig i norske vinterfjell er det vi gjør i vår egen hjerne. Man kan fraskrive seg alt ansvar og stole på at guiden eller en annen i turfølget tar ansvar og fører deg trygt i fjellet, men kan du være helt sikker uten å ha noe kunnskap selv?

En av mine mentorer sa en gang at "erfaring" og "kunnskap" kan være så mangt. Han, og jeg har også i senere år, møtt mennesker som sier de har mange års erfaring med å gå toppturer i fjellet og ikke har behov for kurs.  Så da har han svar følgende:
"Javel, erfaring sier du?. Men hvordan vet du at du ikke har hatt flaks i alle disse årene? Hvordan kan du vite om alle avgjørelsene du har gjort alle disse årene ikke er basert på feil grunnlag, uten særlig overveiing?".
En bekjent av meg som jobber i Canada Avalanche hadde en noenlunde lik tilnærming til det. Det som er viktig å forstå med skredfare og lagdelt vintersnø er at den verktøykassen man opparbeider seg gjennom kursing, direkte tilbakemelding via systematisk utdanning, regelbasert beslutninigsmønstre, teori og læring gjennom prøving og feiling i ryddige omstendigheter aldri kan sammenliknes med erfaring.
Jeg skal være så ærlig og si at etter at jeg begynte å ta kurs, ulike skredutdanninger, jo mer jeg leser av teori, jo mer jeg oppdager i snøen på turer og jo mer jeg diskuterer med de som er flinkere enn mer - desto mer innser jeg at jeg har gjort mange dumme valg tidligere, og har hatt flaks. Derfor er jeg veldig forsiktig med å bruke ordet "erfaring" når jeg skal uttale meg om snøskred. Jeg har respekt for snøskred, og har respekt for at man aldri bli utlært.. Det er vanskelig å forstå hvordan absolutt ALT fungerer nede i snølagene.

MEN, i tilleg til hovedverktøyet (hjernen vår) kan man selvfølgelig fylle opp verktøykassen med verktøy og hjelpemidler på mange måter.

​Det aller viktigste er å finne på varsom.no. Skredvarslingen gir oss en del generell informasjon om skredfare i regionen vi befinner oss i, men man kan ikke stole blindt på den. Skredvarslingen er basert på feltobservasjoner fra noen flinke observatører og ellers vanlige folk. Det gir ikke et fullstendig bilde, men det gir oss gode indikasjoner på generelle skredproblemer. Les også tekstvarselet.
Vi må bruke hodet og tenke selv i fjellet, der kommer kunnskapen inn i form av kurs, teori og personlig evne til å alltid tilegne seg ny kunnskap - gjerne gjennom å diskutere med andre og planlegge turen etter f.eks Munters 3x3 metode. Enklest for mannen i gata gjøres det ved å bruke Skredkortet fra NVE. Bestill fra biblioteket@nve.no. Det ser slik ut (teksten fortsetter under bildet):

 I Werner Munters oppsett er det tre kriterier som vektlegges: forhold(vær og snø), terreng og menneske. Våre vurderinger(filtreringen) skal gjøres på tre ulike nivåer: regionalt, lokalt og zonalt, altså i et stadig mer finmasket nett.En av fordelene med en filtervurdering som dette, er at vi er nødt til få grønt lys totalt sett for hver gang et av de tre kriteriumene prøves i et filter. Med andre ord; du får ikke gå videre i gjennomføringen før du har løst utfordringen(feks. gå utenom, bytte utstyr eller velge en annen rute).

Neste spalte tar for seg terrenget litt mer nøye. 
Men det er noen få ting som kan være greit å vite som en innføring. I teorien kan kan det gå skred så lenge det er bratt nok til at snøen kan skli, i Norge er det allment forstått at grensen for dette går ved 30 grader. I Sverige og Canada opererer man med at man helst bør bevege seg i terreng slakere enn 25 grader for å være trygg. Dette kan diskuteres mye, men for å si det enkelt, det har gått skred i terreng slagere enn 30 grader. Lær deg å beregne helning, så kan du ta vurderingen selv - for det er jo opp til deg selv hvor mye risiko du er villig til å ta på tur uansett.

Vi i Fjellgutane Førarlag har fått noen spørsmål om hvordan vi beregner hvor bratt det er på tur. Her er noen enkle tips og metoder:

Du kan bruke baksiden av skredkortet til å sammenlikne helningen i terrenget med helningsgraden som er tegnet på kortet. (Kilde: Varsom.no)

Måling av helning ved bruk av "stavmetoden". Kan være litt unøyaktig, men gir en god indikasjon. Om du er flink i matematikk kan du også regne deg ut til vinkel med bruk av staver og Pytagoras læresetning. (Kilde:varsom.no)

Stavmetode basert på Pytagoras. (Kilde: NGI.no)

Kompass med helningsmåler (gjerne speilkompass, da de er smarte på mange måter). Helningsmåleren (clinometer) i kompasset gir en nøyaktig beregning av gjennomsnittlig helning for en hel side, eller nøyaktig måling i lokale heng. (Kilde: vg.no)

Nøkkelen ligger i planlegging. Lær deg å lese kart, planlegg ruten i trygt terreng på forhånd og ha en plan A-B-C og D, gjerne hele resten av alfabetet også. Skredkortet har en smart helningsmålet til bruk på 1:50 00 kart. Planlegg alternative ruter og noter dere kompasskurser slik at du kan snu og orientere i dårlig vær. (Kilde: varsom.no)

Vi håper dette var til hjelp!
UT.no har også laget en rekke fine videoer som viser alt dette sammen med Markus Landrø, de kan du se artikkelen HER.

Stay safe!
​Mvh Crister v/ Fjellgutane Førarlag